Veien videre
Rolf
forteller
Veivalg er viktig om en skal nå målet. Målet var å gi mine hunder allsidige treningsmuligheter. I Nittedal var disse begrensa. En tanke var: Kunne det bli mulig å trene på Måsan der Nittedal Torvindustri høsta torv til sine produkter? Og der det i sin tid var satt ut fasaner.
Spørsmålet ble retta til Alf Ording, som svarte at det må du snakke med Birgit om. Slik ble det starta et trenings-samarbeid. Jeg tok med mine vaktler og de håpefulle, som da var Rosita og Olianna.
Veien var valgt.
Bjønroas Magnus som unghund (1994) i stand under trening på Måsan
Avl og oppdrett
Der i Torvveien 3 ble det født frem både strihårete og korthårete vorstehhunder, samt pointere. Av pointere så fødte Olianna alle sine 4 kull der. I løpet av en 8-års-periode gav hun Kennel Bjønroa sine H-kull, I-kull, J-kull og K-kull.
For Birgit sitt oppdrett av vorstehhunder var Geggen (Georg S. Johansen) hennes gode rådgiver. Hans store kunnskap om hunder ble også nyttig for vårt pointer-oppdrett.
Men det ble for mange hunder til å trene og dressere, slik at de store prøve-resultatene uteble. Vi måtte prioritere, foreta et valg, og det var ikke lett. Men det kom frem en svært god hund som fikk tilnavnet "Mors engel”. Hun gjorde valget lettere. Hun het
Hekla,
og hun oppnådde tittelen NJUCH.
Utsikten, 4. oktober 2007
Rolf Bjørnarheim
I Torvveien var det både pointer og vorsteher.
Her har Birgits staselige strihår Myrteigens O’Leo inntatt godplassen ved ovnen,
og han stiller velvillig opp som trygg pute for unge Olianna. Fra 1982
Olianna aksepterte uten problem at vorsteh-valpene undersøkte om hun kunne brukes som amme....
Hekla var imidlertid litt mer skeptisk til besøket
Det er mye kjærlighet i blikket som Rolf sender dette lille håpefulle pointerbarnet
Vorstehvalpen som også får sitte i kjærlige armer, gjengjelder det gode blikket med stor tillit.