Startside
Om Bjønroa
Kontakt oss
Historikk
Om hundene
Om kullene
Om H-kullet
Om I-kullet
Om J-kullet
Om K-kullet
Om L-kullet
Om M-kullet
Om N-kullet
Om O-kullet
Om P-kullet
Om Q-kullet
Om R-kullet
Valpekull
Jakt og trening
Utstilling
Vi gratulerer
Nyttige lenker
Gamle Nyheter
Billedkavalkaden

Om K-kullet


Født 19. mars 1988

Far:
S40551/82
Larsvikens Marrik
 

S60913/79
Tim-Ilsung

07717/72
Tarras
 

5054/69
Boyd

3057/69
Anja

S53058/71
Lady

S20543/65
Jägar Rapp

S24710/65
Tess

S37850/80
Jazzie

S13975/74
Olle

S18449/70
Rex

S13573/72
Happy

S37704/74
Ibis

S25103/69
Ming

S10003/64
Larsvikens Dotty

Mor:
08460/81
Bjønroas Olianna
 

 9421/71
Int NSUCH Streif
 

68/2595
Falkerisets King

60/4523
Arrow

62/3969
Killy

3053/69
Snøhettas Stella

DK234845
Int CH Torsmark Sidi

DK295498
Nordfyns Nekoline

14784/72
Sita

9957/69
Ponto

64/4191
Trollhaugens Whisky 2

64/7902
Lorry

993/69
Sørlias Biancha

DK280027
CH Alsbjergs Mads

65/1887
Arkas Tanja


Det ble født 11 valper - 9 hanner og 2 tisper. En  kjønnsfordeling som gjorde plasseringen vanskelig. Men alle var trivelige, velskapte og uten synlige feil. En hvit/sort hann utviklet en liten bøy på halen. Da det var mange hanner så fikk Georg overta denne som jakthund, med avtale om ikke å bruke ham i avl. Hunden fikk navnet Kazak. Hoftene ble sjekket og funnet korrekte, og Kazak fikk et liv på jakt i Hattfjelldal.

Hundenes reg.nr. og navn, farge og HD-grad, samt eiers navn:

34833/88 Bjønroas Karius, hvit/gul, HD-fri A, eier Hans Strand
34834/88 Bjønroas Kæbil, hvit/gul, HD grad C, eier Ole-Jacob Libæk
34835/88 Bjønroas Ki-Ki, hvit/sort, HD-fri A, eier Torhild Furuseth
34836/88 Bjønroas Kingo, hvit/sort, HD-fri A, eier Gunnar Svendsen
34837/88 Bjønroas Kafka, hvit/gul, HD-fri A, eier Rolf Bjørnarheim og Birgit Ording
34838/88 Bjønroas Kim Salabim, hvit/gul, HD-fri A, eier Rolf Bjørnarheim og Birgit Ording
34839/88 Bjønroas Kiwi, hvit/sort, HD-fri A, eier Erland Morud
34840/88 Bjønroas Kvikk, hvit/sort, HD-fri A, eier Ole-Jacob Libæk
34841/88 Bjønroas Kazak, hvit/sort, HD ikke avlest, eier Georg Iskaroscinski
34842/88 Bjønroas Kolon, hvit/gul, HD ikke avlest, eier Arne J. Øvretveit
uregistrert Bjønroas Knut, hvit/sort, HD ikke avlest, eier Arne J. Øvretveit

Kolon ble røntget for HD før Arne J. Øvretveit overtok ham. Bildene vart ikke sendt til avlesing da fordi hunden var for ung, men viste korrekte hofter. Dessverre ble Kolon utsatt for en trafikkulykke og måtte avlives før det ble tatt nye bilder.

Historien om Knut og Kolon
Bjønroas Knut var en av disse 11 trivelige valpene. Han ble valgt som erstatter for
Bjønroas Jens. Dette kom i stand etter en avtale vi hadde med Øvretveit. Den var slik at om Jens hadde problem med hoftene som medførte avliving, så fikk han ny hund. Han kom til Nittedal og valgte en pen hvit/sort valp som fikk navnet Knut. Vesle Knut ble omfavnet av Arnes datter og slikket bort hennes gledestårer. Sorgen over tap av Jens ble visket bort.

Nyt de gode stunder mens du har dem. De kan få en brå slutt. Slik ble det for Knut og hans liv. Øvretveit og hans familie bodde inntil en traffikert veg der gard og grind skulle holde vakt. Jens lærte å passe seg for faren utenfor grinda. Om den sto åpen så holdt han seg klokelig inne. Men vesle Knut var ung og ville utforske det mulighetene bydde på. Grinda måtte være stengt. Alt var såre vel til den dagen grinda ikke ble lukket og stengt skikkelig. Knut kom seg ut og ble overkjørt av bil. Dette brakte død, fortvilelse og sorgens tårer over tap av den uregistrerte "Vesle Knut”.

I sin nød tok Arne kontakt igjen. Han visste at vi hadde Bjønroas Kolon, en glad, mild og god  hund som vi ønsket å ha i eget eie. Men vi hadde jo flere gode hunder, så de fortvilte bønner overtalte oss. Kolon ble hentet hjem til Øvretveit. "En ulykke kommer sjelden alene”. Det skulle gå så ille at også Kolon ble utsatt for trafikkuhell. Dette vart slutten på Arne J. Øvretveit sitt hundehold. Arne døde et par år senere, ikke av sorg over tapte hunder, men av kreft. Vi følte sorgen hans kone og barn opplevde.
 

Birgit og Kolon

Planer om et K-kull
Bjønroas Olianna hadde vist sine gode egenskaper som mor ved å føde H - og I-kullene . Der utviklet valpene seg til gode og tillitsfulle hunder som det var grunn til å ønske seg. Dette satte i gang planer om et nytt kull.

Plan A: Bjønroas Hekla  etter Suluhøgdas Andantino viste særdeles gode takter, så det var derfor naturlig å prøve "Tino” som far til det nye kullet. Med Ola Bråtens velsigning ble Andantino henta til Nittedal slik at Olianna og han kunne finne den rette tid sammen. Resultatet uteble. Vi måtte innse at Andantino var blitt en gammel hund.

Plan B: Vi hadde Ole-Jacob Libæk som kunde i Biro Hund, og han hadde da overtatt Larsvikens Marrik fra Sverige. En hund som gjorde jakten til en glede i følge Libæk. Han rådførte seg med oss før denne overtakelsen, noe som gjorde at vi måtte sjå nøye på Marrik sin anetavle. Og den imponerte. Moren var ukjent, men som datter av Olle og Ibis så måtte hun være en god hund. Marrik ble valgt.

Men: Det viste seg at Marrik ikke var HD-røntget. Det problemet løste Birgit ved å ta ham med til veterinær, som brakte saken i orden. Med dennes forsikring om at bildene viste A-hofter så tok vi sjansen. Larsvikens Marrik ble den gode far.

Beskrivelse av foreldrene
Vi har dessverre ingen bilder av Marrik. Men valpekjøperne fikk min håndskrevne bakgrunnsbeskrivelse for kullet, der det heter:

"Larsvikens Marrik”: Hvit/sort, 6 år, velbygget, noe kvadratisk, godt hårlag, noe kort nese, særdeles godt gemytt. Lett dresserbar. 2AK utstilling. 1AK prøve. Meget samarbeidsvillig og en særdeles god jakthund. Har avlet godt, eks. Saba nr. 2 på Fjellpokalen 1985.”

Bjønroas Olianna: Hvit/gul, 7 år, særdeles velbygget med noe lyse farver som harmonerer godt. Godt hårlag, godt gemytt. Noe egenrådig, men gode kontaktegenskaper, beveger seg elegant i vann og på land, gode apportegenskaper. Samarbeider svært godt på jakt. Robust og svært jaktglad. Hun har 1AK m/CK på utstilling. Har avlet godt, eks. Bjønroas Hit 1UK, Hendy 1UK m/CK og Hjona 1UK utst. Bjønroas Huk 2AK prøve og 2AK utstilling, og NUCH Hekla.”
Les hele bakgrunnsbeskrivelsen
HER >>>
Med denne bakgrunn var det grunn til å vente pene og jaktlig gode hunder.
 
Litt om K-kullets utvikling
De fleste valpene ble levert som jakt- tur- og familiehunder. Tilbakemelding viste at de fungerte godt og var til glede for sine eiere. Bare få ble ført på prøver og/eller utstillinger. Det vil føre for langt å nevne alle, men for å vise utviklingen så  må noen nevnes:
 
Om Kafka og Kiki
T.v.: Kafka med nyskutt orre i Åsmarka
T.h.: Kiki og Rolf
 
                             
Vi har sett historien om Knut og Kolon. Da vi måtte levere fra oss Kolon så ble Kafka den som skulle føre Bjønroa-navnet videre. Kafka var en flott hund med tidlig utvikla jaktlyst og evner. Han ble ført på prøve og fikk sin 2UK. På utstilling oppnådde han 1AK m/CK. Men en avrevet sene i et bakben ble hans bane. Vi fikk den reparert, men skaden plaget ham slik at han av dyrevernhensyn måtte vandre til de evige jaktmarker.

I dette kullet var det bare to tisper. Den ene var lovet bort til familien Furuseth på Geilo. Den ble hetende Ki-Ki og vart ført frem til Elitehund med 1AK både på prøver og utstilling. Og ble slik sett betegnet som en meget god hund.

Om Kiwi:

Den andre tispen ble overtatt av familien Morud. De hadde bestemt seg for tispe, noeannet kom ikke på tale. I vår stilling med mange usolgte valper måtte Kiwi bli Morud sin hund. Det skulle gå 15 år før jeg fikk høre noe om Kiwi. Da kom et brev datert Oslo, 30. mars 2003, som jeg vil referere noe fra:

"Kjære Rolf Bjørnarheim
Vi tenkte det ville være av interesse for deg å vite at Bjønroas Kiwi, født 19. mars 1988 fikk dra til de evige jaktmarker forleden dag, den 25. mars d.å. Da var hun 15 år gammel. Vi minnes da vi kom til deg i Nittedal og det kun var 2 tisper i et stort kull, hvorav den ene allerede var bestilt. Den andre bar vår sønn i sine armer, redd for at den skulle bli borte blandt alle de mange hannhundene.

Kiwi har vært en fantastisk hund - med utsøkt god nese - utallige ryper har hun funnet til oss. Dessuten var hun snill, selv om hun var sta og nesten umulig å få til å gå i bånd. Hun har vært ved god helse.”

Det fortelles videre om jaktene i Hemsedal og om Kiwis egenskaper som familiehund. Den siste høsten jaktet hun mye for seg selv. I småskogen kunne hun bli stående i stand i timesvis uten at de fant henne. Så til slutt måtte de gå hjem. Noen timer senere kom hun hjem på egen hånd.

"På slutten ville hun være hjemme i vante omgivelser, der hun var prinsessen i huset og likte seg best når hun fikk sove i solvarmen. Derfor var det med tungt hjerte at vi tok avgjørelsen i forrige uke. Det tar tid å venne seg til ikke å ha hund lenger, og vi har bestemt oss for ikke å få ny hund. Vi reiser på lang påskeferie og regner med at tiden hjelper oss til  å komme over sorgen.

Vennlig hilsen Eva-Elisabeth og Erland Morud”
  :

Kiwi og Erlend på jakt i Hemsedal september 2002

Kiwi. En sommer med barnebarn. De var like gamle
 
Det er alltid tungt når noen går bort. Trøsten, den som gjekk bort har det ikke vondt.

Om Karius og Kingo:
I et julebrev fra 1990 skriver Hans Strand: "Rapporten vedrørende Karius er meget god. Jeg er svært godt fornøyd med han både som familiehund og jakthund”. En gledelig julehilsen. På spørsmål om Kingo sekunderer, svarte Gunnar Svendsen: "Det vet jeg ikke. Det er ingen hund som har funnet fugl foran Kingo.” En grei hilsen.

Kim Salabim kom hjem
Kim var helt fra valpestadiet en virkelig kraftkar. Trolig var det derfor at Roar Strand valgte ham istedet for en hvit/sort som han jo ville ha. Et bilde da Kim ble hentet, viser Roar sine evner til å stille opp en hund og for å jobbe med hund. Denne iveren førte nok til en tidlig start av opplæring og dressur. Det ble fortalt at Kim allerede som 4 mnd valp kunne fått apportbevis.

Kim lekte med barna (se bildet). De gav han tilnavnet Salabim. Var barna opptatt med skole eller andre ting, da lekte Kim med elghundene til Roar. Det ble så mye lek at Kim helt glemte å tisse, noe som kunne få fatale følger om han ble kallet inn. Det er jo slik at hunder kan slippe en liten tisseskvett som tegn på underkastelse. Om Kim hadde full blære så kunne det være vanskelig å stoppe. Det ble en hel dam. Dette hendte bare unntaksvis, men Roar mente det var nerveproblem og ville levere hunden tilbake. Greit nok, jeg overtok Kim Salabim i Oslo, og Roar fikk sine penger. Dette vart en lykkens dag for oss.

I kennelen ble Kim mønstret av Birgit. Med en liten skvett tilkjennega han sin rang etter henne. Men da han skulle hilse på Kafka, brygget det opp til problem. Her var det to med like krefter som begge ville ha høyest rang. Med hissig gemytt kan slikt gå riktig ille. Men disse sto bare stivbente mot hverandre, ingen ville vike en tomme. For å hjelpe så tok jeg dem i nakkeskinnet, løfta dem opp slik at bare bakbena nådde bakken. I den stillingen ble de innstendig anmodet om å være venner. Dette ble en bra lærdom for dem. De tok seg en runde i luftegården og møttes gemyttlig som gode brødre. Noe de fikk fortjent klapp og ros for. Ingen av dem fant det nødvendig å gi tisseskvett for meg, vi var bare gode venner. Nødvendig dressur fikk de av Birgit.

En styrelse hadde brakt den gode Kim Salabim hjem. Men det meste av livet levde han på Vestlandet, der han i ulendt terreng fikk bruke sine kjempekrefter. Det kunne fortelles mye om vår oppleving her, men det får bli i en annen historie.

"Kimmen” ble en gammel hund. Han levde frem til den 18. mai 2005 og var da 17 år og 2 mnd. Nå hviler han ved siden av "Lissen” i hjemmets jord, her på Utsikten. De to har gitt oss det gode M-kullet , som førte Bjørnoa-slekten videre.

Utsikten, 23. juni 2008
Rolf Bjørnarheim


Kim Salabim i Vestlandsnatur. Utvik og Nordfjord i bakgrunnen
 

Et siste bilde av Kafka. En ser tydelig hans problem med venstre bakbein
 

Kazak og Georg
 

Mor Olianna på jakt
 
 
BAKGRUNNSBESKSRIVELSE AV K-KULLET

Larsvikens Marrik:

 

Hvit/sort, 6 år, velbygget, noe kvadratisk, godt hårlag, noe kort nese, særdeles godt  gemytt.                     Lett dresserbar. 2AK utstilling. 1AK prøve. Meget samarbeidsvillig og en særdeles god jakthund.
Har  avlet godt, eks. Saba nr. 2 på Fjellpokalen 1985.
 

Bjønroas Olianna: 

 

Hvit/gul, 7 år, særdeles velbygget med noe lyse farver som harmonerer godt. Godt hårlag, godt gemytt.      Noe egenrådig, men gode kontaktegenskaper, beveger seg elegant i vann og på land, gode apportegenenskaper. Samarbeider svært godt på jakt. Robust og svært jaktglad. Hun har 1AK m/CK på      utstilling. Har avlet godt, eks. Bjønroas Hit 1UK, Hendy 1UK m/CK og Hjona 1UK utst. Bjønroas Huk 2AK prøve og 2AK utstilling, og NUCH Hekla.
 

Tim Ilsung: 

  

Hvit/gul, 2 AK utstilling, 1AK og topp VK-prøve. Stortgående, jaktvillig og veldressert. Har avlet godt. Vant    svenskmatch 1987 VSFK/ØFK. Søsken Oliver og Lillevi (Ola Schie).

Jazzie:   

Hvit/sort, 1AK utst. 2UK prøve. Lettdressert, god familie- og jakthund. Søster av Groll (Berit Dagermo)
 

 

Kombinasjonen Tim Ilsung/Jazzie finnes i 3 kull. M i 1982, N i 1984 og O i 1986. Eks.:Larsvikens Marrik m/1AK, Cert utstilling og 1AK prøve og meget gode Larsvikens Nova m/1AK, Cert utstilling og Gullpokalvinner 1985. Larsvikens Otti, særdeles lovende, nr. 4 på svensk Derby 1987.
 

Int.NUCH Streif:  

      

Hvit/gul topp premiert utstilling. En robust storganger med stor konkurranselyst. 4 x 1AK prøve. Premiering i VK både i Sverige og Norge. Nr. 2 i Nordisk Pointermatch og Sølvfasanvinner. En glad gutt med særdeles godt gemytt.
 

Sita:

        

Hvit/sort. 1AK utstilling, 2AK og1UK på prøve. Som første norske hund ble hun Sølvpokalvinner og nr 2 i      svensk Gullpokalløp i 1973. Hun var samarbeidsvillig og en god viltfinner. En særdeles god jakt-og familiehund.
 

 

Kombinasjonen Streif/Sita ble også gjort 3 ganger. -74, -79 og -80. Blandet resultat, men tildels svært pene hunder, stor jaktlyst og vilje, oftest stortgående. Av de som ble ført frem kan nevnes:
Bjønroas Rossi, topp premiert på utstilling og på høyfjell, en særdeles god hund.
Bjønroas Rosita, 1AK utstilling, 1UK, 1AK prøve. Premiert i UK både i Norge og Sverige, nr. 2 SvM 1981. En topp hund.
Bjønroas Bruno, særdeles pen, premiert både høyfjell og lavland - en god hund.

Streif/Sita ble i 1980 tildelt Hederspremie i Avelsklasse og i Oppdretterklasse for Bjønroas Sep 1AK, Bjønroas Rosita 2AK, Bjønroas Prikk 1UK, Bjønroas Bruno 1UK og Bjønroas Penny Lane 1 UK.