|
Valpene ble levert med kjøpeavtale der kjøper forpliktet seg til å få hundene HD-fotografert etter fylte ett år. Utskrift fra NKKs dogweb viser at 9 stykker ble røntget og alle med grad A. Bjønroas Inter manglet. Det var slik at hans eier ikke rakk å få ham røntget. Likevel må en vel kunne antyde 100% HD-frihet for I-kullet.
Bakgrunnen for I-kullet
Dette vart et noe annerledes kull fordi det ble knytta til trekkhundmiljøet. Det var slik at faren, en kraftig hvit og gul hann, ble brukt som trekk- og jakthund. Sissel Lund eide Jo-Kjells Sky, eller Bombas som han også ble kalt. Hun var aktiv hundekjører og drev også med avl av trekkhunder.
Sissel krysset pointer med korthåret vorstehhund, der resultatet ble jevne og aktive hunder som kunne brukes på jakt og som trekkhunder. De hadde arva pointeren sin fart og vorstehhunden sin utholdenhet. Utstillingshunder vart det selvsagt ikke. Sky var selv en staselig hund som forsvarte sin 1 AK på Moss i 1985, der jeg så ham for første gang. Og da han var kullbror til Jo-Kjells Silva til Bjørn Solheim, så formet det seg noen tanker om avl med Bjønroas Olianna.
Litt om foreldrene
Mors-siden: Bjønroas Olianna hadde gode aner og var selv en sindig hund med godt eksteriør og gode jaktegenskaper, med vilje til både apport og rapport. Hennes første kull,
H-kullet,
tegnet til å bli svært bra. Morsrollen hadde hun utført på en rolig og grei måte til beste for valpene. Derfor var et nytt kull imøtesett med stor forventning.
Fars-siden: Jo-Kjells Sky var en staselig hund med særdeles gode aner, som kunne vise til bra resultater på både utstilling og prøver. Det var derfor grunn til å bruke ham i avl. Sammen med Olianna ville det trolig bli solide og gode brukshunder. Blant anene så var det linjen fra NJCH Arrow og Smestadhagens Sira, via Silver og Karras, som betydde mest for meg. Det fordi Sira hadde vært i mitt eie og Silver var født i Utsiktsveien 32 i Nittedal.
Omtale av I-kullet
Det viste seg bra etterspørsel etter valper fra dette kullet. Grunnen var trolig at det ble avlet med tanke på både trekk- og jaktegenskaper slik at folk fra flere miljøer vart interesserte i dem. Vi hadde ment å beholde Isi, men ble overtalt til å levere fra oss henne også. Nærmest alle drog ut av bygda, unntaket var Bjønroas Iris til Kåre Stenerud i Myrveien i Nittedal. Ifølge Kåre var hun en eventyrlig god jakt- og familiehund, berømt blant venner som en utrolig god viltfinner.
Nevnes bør også Bjønroas Inka, som Per-Ragnar Nygaard overtok. Der ute i Oppegård ble hun brukt mye på skogsfugl, men de jakta ryper på fjellet også. Per-Ragnar kunne ikke tallfeste hvor mange fugl det vart skutt over henne, men det var i alle fall et betydelig antall. Derfor kunne han knapt få fullrost Bjønroas Inka.
Sissel Lund valgte seg Bjønroas Inkas og Immer. Hun fortalte i ettertid at Inkas var en jevnt god hund både jaktlig og som trekkhund. Men det var Immer som ble den store drømmen, med uslitelig styrke som trekkhund samt stor jaktlyst og samarbeidsvilje. Han gav ikke opp, og med sine kjempekrefter og fart ble han en vinnertype. Immer ble også brukt i avl, og vart slik regnet som stamfar til en kennel for trekkhunder i Canada. Jeg har anmodet Sissel Lund Morrissey om å skrive historien om Bjønroas Immer, men den lar vente på seg.
Utsikten i mai 2008
Rolf Bjørnarheim
Inkas og Immer
Immer, 22 mnd gammel
Immer 22 mnd gammel
Inkas, 22 mnd gammel
Inka
|