Litra i april 1992
Om Lava
På den tiden hadde broder Gunnar Bjønroas Polly etter Vestergyllens Frikk og Bjønroas Liss. En sindig og rolig hund som også fungerte greit på jakt og turer i fjellet. Men når Gunnar var ute på jobb så ble Polly værende mye alene, noe han trudde ble stusslig for henne. Derfor var det ønskelig med en tispevalp til selskap. Dette syntes vi var greit, for sammen med Gunnar og Polly ville Lava få et godt liv. Ja, for det ble Lava som fikk reise til Vestlandet og ble registrert i Gunnar Bjørnarheim sitt navn. Da hun ikke skulle brukes til avl, så han ingen grunn til å HD-røntge henne. Vi godtok det.
1995: Lava nærmest, sammen med Kim Salabim. Bak skimtes Polly og Brie
De gjenværende valpene ble registrert i Rolf Bjørnarheim og Birgit Ording sine navn. Men det var nok Birgit som trena og tilførte dem dressur. Min tid gikk med til å snekre i kennelen samt arbeide på det nye huset til Birgit. Hun hadde også sine vorstehhunder å ta seg av. Slik bar det til at en kar som hadde kjøpt hund av Birgit, også viste interesse for L-hundene.
Om Lasse
Han fikk tilnavnet "Lasse-liten”. Han var nok den minste, men vokste til og fikk lange bein. Den vesle kroppen bevegde seg kvikt og tok snøen greit. Det ble til at denne karen som tidligere hadde kjøpt vorstehhund av Birgit, fikk med seg Lasse for å trene/løpe sammen med vorstehhunden. Første tiden i myrområdene på Måsan. Senere tok han med seg Lasse til Dokka og skogsterrenget der. Det skulle bli ulykken, for en dag ble de to borte. Vorstehhunden kom tilbake, men ikke "Lasse-liten”. Han ble borte for alltid. Det var observert ulv i området.
"Lasse-liten" på Rolfs arm
Om Lalla
Med kuppelhue var hun ikke vakker, men likevel, hennes litt sørgmodige og rennende øyne vakte medfølelse. Hun var flink til å finne fugl så nesen var bra, og hun kunne nok blitt en god jakthund, men det var de rennende øynene som ble hennes plage. Utover våren 1989 ble det så ille at det var behov for veterinærhjelp. Birgit tok henne med til Morten Devor som sa at hennes tette tårekanaler og øyeproblem ikke kunne bli bra. Han rådet til at hun av dyrevernhensyn måtte avlives. Hans råd ble fulgt.
Lalla på Måsan
Om Lex
Han var den peneste fra L-kullet, men manglet den farten vi ønsket. Fugl fant han, men den store gløden manglet. På varme dager brukte Birgit å la hundene svømme i elven. Så også med Lex, men han ville være på grunna der han nådde bunnen med beina. En dag prøvde hun å få Lex lenger ut. Men i det han ikke hadde fast bunn under beina så ble han stiv som en stokk og måtte berges i land. Der måtte han masseres og vekkes til liv igjen. Hendelsen var skremmende, så jeg tok Lex med til Dyrehospitalet på Kolsås der veterinær E. Smidt foretok en grundig helsesjekk. Han fant det meste normalt, men Lex sitt hjerte fungerte unormalt. Smidt mente at dette var årsak til hans kollaps og plaget ham under anstrengelse, noe som ville gi Lex dårlig livskvalitet. Da disse anfallene fort kunne komme att, så mente jeg at det var best å la han slippe det. Lex ble 9 mnd og 5 dager gammel.
Lex
Lava på Vestlandet:
Lava fikk et godt liv på Vestlandet. Polly og hun trivdes sammen og de var med Gunnar og Sverre på utallige fjellturer. Gjerne langt inn i fjellet på fisketur. Eller turen kunne gå til hytter eller stølshus, i de fleste tilfeller med kløv. Jakt ble det mindre av fordi det i nærområdet var forbudt å jakte med hund. Men opplevelse med fugl vart det mange av. De møtte både ryper og skogsfugl på sin ferd. Lava ble svært lik sin mor, Olianna. Ja, som en tro kopi bare litt større. Hun gikk greit i spann med Kim Salabim. Jeg hadde også stor glede av de to som kløvhunder på fjellturer. Lava ble ingen gammel hund. Da Gunnar fikk et slagtilfelle og ikke lenger kunne ta seg av henne, så minka også Lava sine krefter og livslyst. Vi fant det rett å la henne slippe før alderen tok henne. Lava ble 9 år gammel.
Utsikten i juli 2008
Rolf Bjørnarheim
Lava og Kim Salabim på kløvtur
Og her bærer lava og Kim Salabim utstyr på veg til et fiskeeventyr
Hvem ville ikke være lykkelig over å få gå på tur i en slik storslagen natur!
Gunnar, Polly, Heien, Sverre og lava 1994
Lava på tur i høyfjellet med Kim Salabim, som er en trygg klippe å lene seg mot
Litra som viser sin vannpasjon