Startside
Om Bjønroa
Kontakt oss
Historikk
Om hundene
Om kullene
Om H-kullet
Om I-kullet
Om J-kullet
Om K-kullet
Om L-kullet
Om M-kullet
Om N-kullet
Om O-kullet
Om P-kullet
Om Q-kullet
Om R-kullet
Valpekull
Jakt og trening
Utstilling
Vi gratulerer
Nyttige lenker
Gamle Nyheter
Billedkavalkaden

Om L-kullet


Født 23. oktober 1988
Far: NUCH Bjønroas Bruno 10389/79.  Mor: Bjønroas Olianna 08460/81

Bruno og Olianna er helsøsken, begge etter Streif og Sita:

9421/71
Int.ch. STREIF

68/2595
Falkerisets King

60/4523
Nbr.ch Arrow

Pikhaugens Prikk

Ch. Alsbjergs Sep

Ch. Hulderheims Dolly

Zitas Kate

Kim AF Ånekoski

Br.ch. Randbøls Sussi

62/3969
Killy

Ch. Vøggs Killer

Ch. Mørups Vøgg

Liss av Bardisa

Jungers Viv

Ch. Alsbjergs Sep

Toltes Glamour Girl

3053/69
Snøhettas Stella

DK234845
Int.ch.Tormarks Sidi

Boga King

Rises Jais

Alsbjergs Kisa

Alsbjergs Centa

Ch. Alsbjergs Sep

Alsbjergs Luna

DK295498
Nordfyns Nekoline

Meiers Klaus

Ch. Mørups Vøgg

Zitas Lene

Winters Nekoline

Winters Allan

Løghøys Erla

94784/72
SITA

9957/69
Ponto

64/4191
Trollhaugens Wisky

Ch.Brokholms Klaus

Ch.  Mørups Kim

Br.ch. Alsbjergs Anni

Ch.Trollhaugens Merkury

Int.ch.Alsbjergs Klaus

Lyt

64/7902
Lorry

Ch. Storfeltens Prins

Ch.Hulderheims Troll

Ch. Liss

Storfeltens Trine

Helleborgs Hauk

57/4164
Hulderheims Liss

993/69
Sørlias Biancha

DK280027
Ch. Alsbjergs Mads

Grønbjerggaards Roy

Ristjærs Hei

Grønbjerggaards Nelle

Alsbjergs Trine II

Fredriksdahls Puk

Alsbjergs Sjanni

65/1887
Arkas Tanja

58/3251 Ch. Hit

Ch. Alsbjergs Seja

Silja

Zitas Lotte

Ch. Brokholms Klaus

Zitas Isabella


Om kullets tilblivelse
L-kullet var ikke planlagt. Det ble til etter et elskovseventyr mellom to søsken, noe som fikk uheldige følger. Kjønnsdriften gir styrke, slik også for Bjønroas Bruno. Ja, det var han som med sine tenner greide å rive løs Geier-gjerdet som var festet til bordveggen med gjerdekramper. Nettingen delte luftegården i to. I den ene befant Olianna seg og i den andre var Bruno.

Jeg arbeidet på nybygget ved siden av luftegården og mente å ha full kontroll. Men det synet som møtte meg da jeg skulle hente inn Olianna, var overraskende. Til luftegården var et lite hus der hundene fikk hvile og varme. Da måtte de inn en vinkeltut eller åpning. Den var der for å holde varmen inne. Det overraskende var at Olianna kom inn tuten, tauende på Bruno. Trangheten førte til et brutalt brudd på elskovseventyret. Grepet slapp. Kunne det bli valper av dette?

Vi vurderte å bruke angrepiller. Men det hendte at disse førte til livmorbetennelse, så vi valgte å la saken gå sin gang. Ble det valper, da fikk vi heller avlive noen av dem ved fødsel. Tøft, men valper etter helsøsken var lite ønskelig. De kunne selv få problem og/eller skaffe eierne problem. Det kan være vanskelig å få tisper til å ta seg, men produktive Olianna fødte 8 valper. Tre av disse greide jeg å fjerne mens moren slikket rein en nyfødt. En utrivelig jobb, så det ble med de tre. Resten fikk navn og reg.nr., som vi skal se:

36566/88 Bjønroas Lex
36567/88 Bjønroas Lalla
36568/88 Bjønroas Lava
36569/88 Bjønroas Litra
36570/88 Bjønroas Lasse

Om utvikling og plassering
Valpene var som valper flest, både trivelige og tillitsfulle. De ble født uten noe problem og uten noen synlige feil, så det lovet bra. Men det skulle vise seg at de utviklet seg forskjellig, noe vi skal se under omtale av de enkelte hundene. Meningen var å registrere dem i vårt navn slik at vi kunne se utviklingen og ha full kontroll. Men det kom til å bli unntak for LItra og Lava, som vi skal se.

Om Litra  

Familien Pettersson ble begeistret for Litra

Litt før jul i 1988 fikk Birgit besøk av Per Pettersson med familie. De ble så begeistret for Litra at de ba om å få overta henne. Noe vi godtok under forutsetning av at hun skulle bli røntget for HD og ikke brukes i avl. De ble gjort kjent med grunnen til betingelsene og godtok dem. I november året etter var Pettersson-familien tilbake i Nittedal hvor de var med på jakt i Åsmarka. Samtidig ble Litra røntget for HD og det viste grad A. Ifølge Birgit så besøkte hun familien på våren i 1992 og fant Litra som en velfungerende hund til glede for familien og seg selv.


Litra i april 1992

Om Lava
På den tiden hadde broder Gunnar Bjønroas Polly etter Vestergyllens Frikk og Bjønroas Liss. En sindig og rolig hund som også fungerte greit på jakt og turer i fjellet. Men når Gunnar var ute på jobb så ble Polly værende mye alene, noe han trudde ble stusslig for henne. Derfor var det ønskelig med en tispevalp til selskap. Dette syntes vi var greit, for sammen med Gunnar og Polly ville Lava få et godt liv. Ja, for det ble Lava som fikk reise til Vestlandet og ble registrert i Gunnar Bjørnarheim sitt navn. Da hun ikke skulle brukes til avl, så han ingen grunn til å HD-røntge henne. Vi godtok det.
 

1995: Lava nærmest, sammen med Kim Salabim. Bak skimtes Polly og Brie
 

De gjenværende valpene ble registrert i Rolf Bjørnarheim og Birgit Ording sine navn. Men det var nok Birgit som trena og tilførte dem dressur. Min tid gikk med til å snekre i kennelen samt arbeide på det nye huset til Birgit. Hun hadde også sine vorstehhunder å ta seg av. Slik bar det til at en kar som hadde kjøpt hund av Birgit, også viste interesse for L-hundene.

Om Lasse
Han fikk tilnavnet "Lasse-liten”. Han var nok den minste, men vokste til og fikk lange bein. Den vesle kroppen bevegde seg kvikt og tok snøen greit. Det ble til at denne karen som tidligere hadde kjøpt vorstehhund av Birgit, fikk med seg Lasse for å trene/løpe sammen med vorstehhunden. Første tiden i myrområdene på Måsan. Senere tok han med seg Lasse til Dokka og skogsterrenget der. Det skulle bli ulykken, for en dag ble de to borte. Vorstehhunden kom tilbake, men ikke "Lasse-liten”. Han ble borte for alltid. Det var observert ulv i området.
 

"Lasse-liten" på Rolfs arm
 
Om Lalla
Med kuppelhue var hun ikke vakker, men likevel, hennes litt sørgmodige og rennende øyne vakte medfølelse. Hun var flink til å finne fugl så nesen var bra, og hun kunne nok blitt en god jakthund, men det var de rennende øynene som ble hennes plage. Utover våren 1989 ble det så ille at det var behov for veterinærhjelp. Birgit tok henne med til Morten Devor som sa at hennes tette tårekanaler og øyeproblem ikke kunne bli bra. Han rådet til at hun av dyrevernhensyn måtte avlives. Hans råd ble fulgt.
 

Lalla på Måsan

Om Lex
Han var den peneste fra L-kullet, men manglet den farten vi ønsket. Fugl fant han, men den store gløden manglet. På varme dager brukte Birgit å la hundene svømme i elven. Så også med Lex, men han ville være på grunna der han nådde bunnen med beina. En dag prøvde hun å få Lex lenger ut. Men i det han ikke hadde fast bunn under beina så ble han stiv som en stokk og måtte berges i land. Der måtte han masseres og vekkes til liv igjen. Hendelsen var skremmende, så jeg tok Lex med til Dyrehospitalet på Kolsås der veterinær E. Smidt foretok en grundig helsesjekk. Han fant det meste normalt, men Lex sitt hjerte fungerte unormalt. Smidt mente at dette var årsak til hans kollaps og plaget ham under anstrengelse, noe som ville gi Lex dårlig livskvalitet. Da disse anfallene fort kunne komme att, så mente jeg at det var best å la han slippe det. Lex ble 9 mnd og 5 dager gammel.

Lex

Lava på Vestlandet:
Lava fikk et godt liv på Vestlandet. Polly og hun trivdes sammen og de var med Gunnar og Sverre på utallige fjellturer. Gjerne langt inn i fjellet på fisketur. Eller turen kunne gå til hytter eller stølshus, i de fleste tilfeller med kløv. Jakt ble det mindre av fordi det i  nærområdet var forbudt å jakte med hund. Men opplevelse med fugl vart det mange av. De møtte både ryper og skogsfugl på sin ferd. Lava ble svært lik sin mor, Olianna. Ja, som en tro kopi bare litt større. Hun gikk greit i spann med Kim Salabim. Jeg hadde også stor glede av de to som kløvhunder på fjellturer. Lava ble ingen gammel hund. Da Gunnar fikk et slagtilfelle og ikke lenger kunne ta seg av henne, så minka også Lava sine krefter og livslyst. Vi fant det rett å la henne slippe før alderen tok henne. Lava ble 9 år gammel.

Utsikten i juli 2008
Rolf Bjørnarheim
 

Lava og Kim Salabim på kløvtur
 

Og her bærer lava og Kim Salabim utstyr på veg til et fiskeeventyr
 

Hvem ville ikke være lykkelig over å få gå på tur i en slik storslagen natur!
Gunnar, Polly, Heien, Sverre og lava 1994
 
 

Lava på tur i høyfjellet med Kim Salabim, som er en trygg klippe å lene seg mot
 
 

Litra som viser sin vannpasjon