Rosita ved skogskoia i 1976
Start i UK
Rosita viste gode takter som jakthund, og kunne med nødvendig dressur bli en bra prøvehund. Da min tid og evner ikke helt strakk til, så fikk Erik Ekhardt de Mant den jobben. Rosita ble levert i august 1975 på Skogsborg ved Årla i Sverige, og vart der trent og dressert av Inger og Erik. I unghundsesongen ble hun så ført på prøver i Sverige. Resultatene vart presentert i Avance, nr. 2 for 1976:
Bjønroas Rosita N 8825/74 v.o.s. 17.02.74 e Streif N 9421/71 u Sita N 14 787/72 R. Bjørnarheim, Norge:
Stockholm SPK - 2:a ukl. :
Skurup - 2.a ukl.
Tollenæs SPK - 0 ukl.
Øved FA - 0 ukl.
Åkulla VSFK - 1:a ukl. hp.FP
Kritikken fra Åkulla 11. oktober 1975:
"Rosita starter i et let elegant velrevieret krydssøg, glidende bevegelser, høy fart og glimrende stil, har chance for nyslået rapphøns, der rejser uden hundens fejl, er lugn i opflugt, dækker for hare, men springer en tur med do. nr. 2.
Får et slip mere, udviser her samme smukke søg, stil og usvækket fart, smuk, stram stand for fasan i krat, rejser på kommando, lugn i opflugt og skud, stort emne, der får 1 pris”.
Dommer O. Thue Andersen (dansk).
Start i AK
Med Rosita sin gode avslutning i uk, så var Erik svært lysten på å føre henne i ak, noe det ble enighet om. Men før prøvesesongen startet så oppnådde Rosita å få 1 AK og 4 VK på NKKs utstilling i Arendal den 25/4-1976.
Rosita kom så i trening hos Inger og Erik i slutten av juli. Men hun var uheldig å skade seg på et stålrør og måtte være helt rolig i 14 dager. Likevel så oppnådde hun å få sin 1 AK på Rjukan-prøven den 21/8-1976, og vart derved Elitehund i ung alder.
Rett etter prøven fikk Rosita løpetid. Hun ble den 4/9-76 parret med Sørlias Pål, N 990/96 og mista derfor resten av prøvene det året. Så fulgte noen år med lite trening og få starter i VK, der Rosita lå millimetere fra premiering. Men uflaksen gjorde at hun mista sin rett til å starte i VK.
I Sverige var det slik at om man hadde sin første AK på prøve, så hadde hunden VK-billett for resten av livet. Derfor ble hun startet i Sverige i 1981. På sine to starter der oppnådde Rosita 4 skl. i Skåne på SPK sin prøve. Samt 2 skl med hp i Skarhult på Svensk mesterskap. Bent Hansen skrev følgende om Rosita:
"På stub går Rosita i et stort velrevierende søg i god stil og høj fart. God galop og godt i hånd. Intet vildt i dette slip. I beter viser den et fornuftigt søg. Den får stand, men fuglen letter selv. Senere fast stand, rejser villigt og viser en meget fin udredning. Rolig i opflugt og skud, god apport. Fortsætter.”
Av 16 startende kom de 4 som hadde fuglearbeid til finalen. Det var Piaættas Pia 3, Bjønroas Rosita, Herjarøs Fillippa og SUoJch Jämtens Rivi. Det endte med at Rivi slo Fillippa. Så vant Rosita over Rivi, men ble slått på fugl av Pia og ble plassert som nr 2. Med uttalen "Bjønroas Rosita: Også en veldressert pointer med en prima fugletagning.”
Det var all grunn til å være stolt av en slik prestasjon. Likevel var nok gleden større da Rosita tok en 2 VK på ØFK sin prøve 1 i 1982. Det fordi hun da ble ført av sin eier. I en alder av 8 år ble dette hennes siste premiering.
Rolf har hentet hjem Rosita fra Skogsborg i Sverige, etter SM i 1981
Rolf og Rosita under ØFK-prøven i 1982. Rosita var definitivt en av "fars engler"
En historie fra VK
Livet i vinnerklassen kan være tøfft. Det gjelder om å slå makker på fugl, og fornuften kan bli borte. Her et eksempel fra en prøve i Brumunddal år 1981.
Martin og jeg hadde siste slipp før lunsj med Bjønroa-søstrene Rossi og Rosita. Slippet gikk i beiteland. Rossi starta mot høyre langs en skogkant, mens Rosita fulgte angitt marsjretning der hun snart viste interesse for noen gresstuer. Jeg syntes det gikk for smått og anmodet henne om å få opp farten. Men bare etter et kvikt lite slag var hun tilbake igjen og viste oss en noe nølende stand. Da vi ruslet mot henne, fór en fasanhøne pilende. Rosita fulgte kvikt etter, men da tok høna til vingene og Rosita stoppet. Denne fasanhøna var satt ut på morgenen før prøven og kunne knapt fly. Derfor landa hun etter knappe 20 m. Rosita nærmet seg forsiktig og festa ny stand.
Rossi hadde nok sett opptrinnet. Hun kom farende og jagde høna på vingene. Men slikt skulle Rosita ha seg frabedt. Som en rakett fór hun forbi Rossi og tok fuglen i lufta. Glad og fornøyd leverte hun den til far, som så overlot fuglen og revolveren til dommeren.Vi dro rett fra lunsjen og til koia ved Finndalseter. Det før blålappen var ferdigskrevet. Men hytteboken forteller om hendelsen datert 10/10-1981. Den ble hetende Nittedals derby.
Avslutning
I hyttebokens sider fra 1983 står skrevet: "Vi måtte si farvel til Rosita og Sira i år. Bergensbanen og toget ble for raskt, selv for lille raske Rosita. Som så vandret til de evige jaktmarker. Alderen tok Sira, en trofast dame er borte. De vil begge bli savnet, og fred med deres minne.”
Ja, "Herren gav og Herren tok”.
Utsikten i mai 2007
Rolf Bjørnarheim
Rosita ble den 4/9-1976 parret med Sørlias Pål N990/76. Les mer på Starten