Startside
Om kullene
Om H-kullet
Om I-kullet
Om J-kullet
Om K-kullet
Om L-kullet
Om M-kullet
Om N-kullet
Om O-kullet
Om P-kullet
Om Q-kullet
Om R-kullet
Om Bjønroa
Rolf Bjørnarheim til minne
Kontakt
Historikk
Om hundene
Valpekull
Jakt og trening
Utstilling
Vi gratulerer
Nyttige lenker
Gamle Nyheter

Om O-kullet

 
Født 11. april 1999
 
11313/93
Nareggas Ubi
10902/87
Dark Shadow
33974/88
Søhettas Zita
14563/90
Uglamarkens Fliss
13437/85
Likkos Pan
12792/84
Bjønroas Hendy
34838/88
Bjønroas Kim Salabim
S40551/82
Larsvikens Marrik
14563/90
Uglamarkens F’Liss
13437/85
Likkos Pan
12792/84
Bjønroas Hendy
 
Bjønroas Oda 13487/99. HD-fri A. Utstilling: 17.06.2000 Rotnes. Nittedal-Hakadal JFF - 3JK
Bjønroas Olin 13484/99  HD-fri A. Olins historie står å lese i boka "Bjønroas Vesle Olin"
Bjønroas Ophelia 13488/99. HD-fri A
Bjønroas Opus 13483/99. HD-fri A. Utstilling: 2000, Bekkhus Østfold FHK - 1JK. 2003, Bekkhus Østfold FHK - 1AK
Bjønroas Oris 13486/99. HD-fri A. Utstilling: 2000, Nittedal-Hakadal JFF - 1JK. 2001 Nittedal-Hakadal JFF - 1AK
Bjønroas Otra 13485/99. HD C
 
Ingen av hundene har deltatt på jaktprøve.
 
 
Historien

(fra boka "Bjønroas Vesle Olin” av Rolf Bjørnarheim)

Mia er ein særdeles god hund, både eksteriørt og jaktleg, samt at ho er vennleg mot folk og dyr. At ho kan føre slekta vidare er naturleg. Men det er og nødvendig med ein god partner. Ein hannhund som passar linje-og bruksmessig, og at fleire ønskjer kvelpar etter ein muleg kombinasjon. I 1999 var dette berre gryande tankar.

 

Omlag tre veker føre fødselen blei eg klar over at Mia skulle ha barn. Ho hadde då vorte dryg i buken, utvikla spenar og jur. Oppdagelsen var meir til bekymring enn til glede. Unnfangelsen hadde foregått utan mitt vitande og det var berre to mulege syndarar, faren Kim Salabim eller halvbroren Nils. Kven av dei det var ville fargen på avkommet vise. Omstendet blei delt med hundevenner. So vi var fleire som venta i spenning. Dei som kjenner Mia og søskena hennar, kunne vel ønskje seg avkom etter henne. Men innavl eller sterk linjeavl kan vere vanskeleg. Eg ville difor ikke ta imot bestilling. Skulle Kim bli far med sin datter? Ja, då måtte det bli å la ein eller to leve opp, i eigen kennel, for å sjå om dei var liv laga.

Halvbror Nils var ein likande hund og bra på mange måtar, men for nære slekt til at kvelpar etter dei var ønskjeleg. Gode og lydige brukshundar kunne det bli, men vidare avl var tvilsomt.
 

Første kvelpen som kom var ei lita tispe, kvit og svart med mange teikn. Ho var dødfødt. Men den kvite og svarte fargen avslørte at unghunden Nils var faren. Det kunne gå rimeleg bra. Avkommet ville då ha med gener frå fleire besteforeldre og aner. Faren for sterk samling av dårlege gener var mindre. Det gjaldt og dei gode gener (egenskaper). Eg såg det rett å la dei som ønska brukshund få overta kvelp. Men med betingelser i kjøpeavtalen slik at eg bestemte over vidare avl. (Den spesielle kjøpeavtalen er gjengitt nederst på denne siden).

Eg bestemte meg for å beholde Olin og Ophelia. Birgit Ording tok med seg Opus.

Dei andre blei også levert til jegere.

6 valper (+ 1 dødfødt) ble født 11. april 1999
 
Ophelia, Rolf og Olin. Slik livet var
 
Ophelia og Olin åleine att i hundegarden
Olin som vaksen
Ophelia og Olin

Olin vakte mange sin medfølelse da hun sprang hjemmefra og ut på fjellet nyttårsnatten 2004, vettskremt av et voldsomt nyttårsfyrverkeri. Til tross for annonsering og storstilet leting, ble hun ikke funnet igjen i live. 7 mnd senere fant noen hytteeiere henne død, innkrøpet under hytta. Der hadde hun sovnet inn for godt. Olin var en uvanlig hund som Rolf har skrevet ei lita bok om ("Bjønroas Vesle Olin").
 
Ophelia fikk et langt og godt liv sammen med mor Mia (døde i januar 2010) og etter hvert Mias datter Pila fra P-kullet.
19. august 2011 skriver Rolf:
"Et budskap som måtte komme. Min og vår kjære Ophelia har forlatt oss Stille reiste hun fra far sine armer. Rolig og trygg tok hun fatt på vegen mot fred og de evige jaktmarker. Måtte hun finne igjen sine søsken og snille og gode mor. En snillhet og godhet som også Ophelia hadde arvet. Men skrekken og redselen for raketter, lyn og torden fulgte Ophelia livet ut. Hun måtte da finne trygghet hos far. Hun forlot oss 19. august 2011.
Hun var til min trøst, en snillhet og godhet uten sidestykke.
Far savner dem alle."
 

Bjønroas Opus til Birgit